Dagene etter…

Photo by Jon Tyson

Først og fremst vil Martin og jeg takke for all omsorg og støtte i etterkant av den uheldige hendelsen fredag.

Jeg har lest og videreformidlet hver en hilsen dere har sendt via ulike media. Helgen har gitt oss noen tårer, men ikke alle har vært såre og vonde. Som den sårbare ungdommen Martin er, med følelsesene mer eller mindre montert utenpå kroppen, er det kort vei til alle former for emosjoner. Han har grått, først og fremst av angst og redsel for noe han ikke forstår. En usikkerhet over hvorfor dette skjedde og om det vil skje igjen når han åpenbart ikke hadde gjort annet enn å skulle ta bussen hjem.

Siden har han grått fordi han har blitt rørt! Han har grått fordi han ble så overrasket over at så mange brydde seg om han og at det er så mange som ønsker han vel! Jeg sier til han at vi er uendelig heldige som har så mange omsorgsfulle mennesker rundt oss som våger å bry seg, men også at vi gjennom godhet og åpenhet muligens kan gi hjelp og trøst til andre som opplever det samme som han har gjort.

I dag var vi til politiet for å anmelde forholdet, og for meg var dette et viktig og nødvendig gjøremål av flere grunner.

Først og fremst er det prinsipielt en uakseptabel handling og oppførsel, uansett alder og situasjon, og som ikke på noen måte fortjener å bli oversett. Dernest er det viktig å anerkjenne Martin sine følelser som frykt og redsel og gjennom handling vise at mamma er voksen og viser gjennom handling at jeg passer på og vil hjelpe på de måtene jeg kan med å få det bedre. På denne måten kan vi sammen kan gå videre ved å ta hans situasjon på alvor.

Sist men ikke minst ser jeg et potensiale for tidlig innsats og forebyggende tiltak rettet mot ungdom. Gjennom et yrkesaktivt liv har jeg mer enn en gang sett resultater av ungdom som ikke har blitt fanget opp og fått nødvendig hjelp, veiledning, omsorg og støtte tidlig i livet. Det finnes så mange flotte ungdommer som ikke har fått muligheten eller forutsetningene til å få livet på rett spor fordi de har manglet omsorgspersoner som ser ungdommen, deres følelser og behov for anerkjennelse. Selv det å våge å si ifra om at noe ikke er greit og kreve at dette må få en konsekvens er også omsorg.

Politiet har nå identifisert ungdommen og skal kalle han inn til samtale. Martin selv følte en utrolig lettelse etter å ha snakket med politiet. Før vi gikk inn på politihuset slepte han mer eller mindre bena etter seg og sa han hadde en stor klump i magen. Når vi forlot stede fløy han nesten på luftputer av glede og lettelse med fornyet tillit til at nå kan ting bli bra igjen.

Likevel har jeg et oppriktig og dypt ønske om at denne gutten nå blir fanget opp på et så tidlig tidspunkt at han kan få både nødvendig veiledning, hjelp og en mulighet til å se hvilke konsekvenser hans egne handlinger får både for andre og seg selv, men ikke minst en sjanse til å snu dette til noe positivt og til en ny start!

Jeg unnskylder ikke handlingen på noen måte, men vi alle kan ha behov for litt vennlighet og en sjanse til å endre på ting som har båret galt avsted med oss. Selv om jeg aldri har vært i en tilsvarende situasjon, har jeg gjennom årenes løp gått meg på en smell eller to selv. Jeg har selv mistet nattesøvnen over tulleting jeg har forvillet meg opp i, men at noen faktisk oppriktig har opprettholdt troen på meg som menneske,når jeg selv har følt meg fortapt og uten verdi, har har vært en mer effektfull ledestjerne enn pisk og bebreidelser som da blir en bekreftelse og forsterker av følelsen av å ikke være god nok.

Noen jeg kjenner skrev så klokt på Facebook; In a world where you can be anything, be kind!

Med disse velvalgte ordene takker vi nok en gang for all omsorg og støtte og oppfordrer alle til det samme og til å ta vare på hverandre!❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.