Savnet er nesten ikke til å bære….

Du, min skjønne, bonusdatter og storesøster…. Savnet er stort og ufattelig

Vi kan ikke beskrive sorgen og savnet etter deg. Da vil alt føles meningsløst. Martin ønsket seg mandala fargebøker, slik du hadde. Etter å ha framskaffet tilsvarende som du hadde, har både Martin og Mamsen prøvd å samle konsentrasjon nok til å holde fargeleggingen innenfor de oppførte strekene. Gjennom dette føler vi begge en underlig ro samtidig som at sorgen og savnet blir både tydeligere og mer presserende.

Selv etter at måneder har passert, er sorgen og savnet etter deg ubeskrivelig. Vi hører stemmen din og vi venter på deg fremdeles, selv om vi vet at vi aldri mer kan få kjenne dine knusende klemmer og din kjærlige omsorg.

Det sies at tiden leger alle sår, men av erfaring tar det kun en annen form. Savnet vil alltid være en del av oss, men over tid vil vi kunne glede oss over tiden vi har fått sammen mer enn å sørge over tiden vi har mistet.

Tiden vi er inne i nå har ikke leget et jævla slit, vi gruer oss bare til jul, hvor vi er et elsket familiemedlem mindre. Likevel vet vi at du aldri ville at vår jul skulle bli avlyst fordi vi savner deg, men vi må formidle til Martin at nissen ikke kan komme på grunn av Corona situasjonen og at ved å besøke alle barn på julaften risikerer nissen å bli en supersmitter.

Tiden som har gått har latt realiteten sunket inn, og vissheten om at vi aldri mer vil møtes i dette livet er tyngre enn vi føler at vi kan bære, selv om vi vet at du hadde ønsket at vi skulle leve livet videre og fylle det med glede og opplevelser uten å la oss begrense av savnet etter deg.

Kjære jenta mi, du skal vite at selv om jeg ikke har født deg, har jeg alltid elsket deg som datteren min, og som den eldste søsteren til Emilie og Martin. Emilie og Martin savner deg og vi prøver å bygge livene våre til å bli liv verdt å leve selv om du ikke er en fysisk del av det, men du skal vite at du alltid vil leve videre i hjertene våre❤️

Å miste et barn, en søster og et kjært familiemedlem vil alltid være en livsdefinerende hendelse, som får oss til å stille spørsmål rundt meningen med livet. Du gikk ut av tiden så altfor tidlig og tilbake står vi med savnet og tusen spørsmål. Vår jobb blir rett og slett å fortsette å leve samtidig som at vi må finne tilbake til livsglede og meningen med livet. Ikke minst må vi lære oss å glede oss over det vi faktisk har av kjærlighet og omsorg rundt oss, som lett lar seg overse av sorgens slør som enda er en framtredende del av livet vi lever i dag.

Det sies at det første året er det tøffeste. 1. Jul uten deg, første bursdag, første farsdag osv. Vi kjenner smerten men likevel den altoverskyggende kjærligheten du hadde for oss.

En dag vil vi feiret livet vi har fått sammen uten at savnet sliter oss i biter. En dag vil livet vårt sammen bringe oss både glede og stolthet over alt vi har fått oppleve sammen, men enda er sorgen lammende. Noe som gjør at vi til en stadighet spør oss selv hva det var meningen vi skulle lære av dette.

Vit at vi alltid vil være nær oss både i hjertet og sjel. Vi bærer en evig takknemelighet over din kjærlighet og din tilstedeværelse gjennom de siste 10 årene. Du skal også vite at du har satt spor og at du aldri vil bli glemt.

Vi elsker deg, jenta mi ❤️

Til vi sees igjen ❤️❤️❤️

2 kommentarer til «Savnet er nesten ikke til å bære….»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.